Fiksjon i dokumentarfilm – Part I
Jeg ser nå at dette ble så langt at jeg deler det opp i to deler. Her kommer del 1, følg med, snart kommer … [3]
Terje Boklund
studerer medievitenskap på Universitetet i Bergen og bestemte seg for litt siden å lage en blog om dokumentarfilm og den tyske regissøren Werner Herzog. Hvorfor det spør du? Sjekk ut blogginnlegg nr 1.
Dokumentarfilm er en genre som sjeldent får like mye spalteplass som fiksjonsfilmen, noe som egentlig er hårreisende, ettersom dokumentarfilm spiller på de samme strengene som fiksjonsfilmen og kan være både like neglebitende og pustfratakende - i tillegg til at den har et utrolig spennende (og problematisk) aspekt av virkelighet og sannhet i seg.
Werner Herzog (f. 1942) er en tysk filmskaper som har laget film siden 1962. Han har en hel haug filmproduksjoner bak seg, men har inntil de siste årene nok vært mest kjent i filmklubbmiljøer og hos andre cinefile. Hans forhold til virkelighet og sannhet, fiksjon og konstruksjon, stil og poesi er noe som går igjen i de aller fleste filmene hans, og ved aldri å miste sin iskalde humor og fascinasjon for det ekstreme har han laget film på alle jordens kontinenter - om temaer som galskap, makt, forskning, verdensrommet, Gulfkrigen, vulkaner, buddhisme, korrupte dopmisbrukere og hulemalerier.