New DVD Edition – 27 Films, 13 discs

13 Disc DVD Box Set

Denne bloggen handler sånn egentlig om dokumentarfilm og hvordan mediet forholder seg til virkeligheten, med et uforholdsmessig stort fokus på Werner Herzog. Men dypest sett handler bloggen om det jeg har lyst til å skrive om, og nå har jeg tydeligvis lyst til å skrive en utrolig lang DVD-anmeldelse.

Det første du kommer til på Werner Herzogs offisielle hjemmeside er en nydelig reklame for en DVD-pakke bestående av 26 dokumentarfilmer og kortfilmer fra 1962 – 2005, fordelt på 13 disker. Og siden jeg fant utrolig få anmeldelser og kritikker av denne 209 euro (eksl. moms) DVD-boksen før jeg kjøpte den, så tenkte jeg å informere litt. Dette blir ikke en inngående kritikk av alle filmene i boksen, men en slags forbrukeropplysning om hva du får for pengene. Er det verd penga?

Summen er 189 euro pluss 20 euro i shipping og noen hundringser i moms, alt i alt i underkant av NOK 2000,- Så hva sitter man igjen med?

Til dags dato sitter du igjen med den største DVD-boks-samlinga som finnes av Herzogs filmer. For selv om det er endel andre DVD-bokser der ute, er ingen av disse i nærheten av å inneholde 26 filmtitler. (Ok, dette er bare nesten helt sant, men ikke la oss dvele for mye ved det nå). I disse andre combo-pakkene er det mellom fire og sju filmer, hovedsaklig spillefilmer. Av de 26 filmene som er i denne DVD-boksen er 22 av de laget av Herzog selv, de fire andre handler om den tyske regissøren. I tillegg følger det med en bok på tre språk om Herzog, en monografi, og det er antakelig denne som er grunnen til at det reklameres for 27 filmer på 13 disker i banneren på den offisielle siden, når det altså egentlig er 26.

Det er ingen av Herzogs spillefilmer her, så om man er litt over gjennomsnittelig filminteressert før man kjøper Herzogs spillefilmer, er man i alle fall over gjennomsnittet interessert når man går til innkjøp av 22 av dokumentar- og kortfilmene hans. For let’s face it, dette er ikke DVD-boksen du gir i julegave til farmor, dette er en boks for de interesserte.

Del 1: Herzogs filmer

Det begynner med Herakles fra 1962 og ender med The Wild Blue Yonder fra 2005. I mellom er man innom Little Dieter Needs To Fly (1998), La Soufrière (1977), How Much Wood Would a Woodchuck Chuck (1976), Lessons of Darkness (1992), Gasherbrum – The Dark Glow of the Mountain (1984), The Great Ecstasy of Woodcarver Steiner (1973) og fjorten andre. Nesten ingen av disse har «normal» DVD-utgivelse (fordi mange av de ble produsert for tysk fjernsyn) så bare der er jo denne utgivelsen en gullgruve. Du kan riktignok kjøpe enkeltfilmer på wernerherzog.com, men det blir fort dyrt i lengda, og flesteparten kommer da uten cover.. Det man får er altså 22 Herzogfilmer nesten ingen andre har – du er rimelig konge av nerdeklubben når du kan invitere til double-bill visning av God’s Angry Man OG Huie’s Sermon.

Men det er ikke bare manna fra himmelen i denne boksen. DVD-boksen er laget i samarbeid med Goethe-instituttet og er følgelig en tysk affære. En tysk DVD-boksproduksjon av en haug tyske filmer, det høres kanskje ut som noe det er urimelig å rynke på nesa over, men bear with me: Flere av filmene som foreligger har nemlig også engelske versjoner, hvor Herzog har voice-over speaken på engelsk, og intervjuobjektene IKKE blir dubbet på tysk som om det var Tre Nøtter Til Askepott. Det er riktignok ikke alle filmene som har en tysk tv-stemme over de engelsktalende intervjuobjektene, men det skjer, og det er – spør du meg – like dumt som å spise en sjokolade med salatsmak. At Herzogs voice-over er på tysk kan være tilgivelig, men jeg skjønner og begriper ikke hvorfor de ikke kostet på seg det lille bryet med å ha to lydspor, et på tysk og et på engelsk, når det allerede finnes to versjoner av flere av filmene. Herzog bor jo ikke i Tyskland lenger en gang! Og publikummet hans går rimelig langt utover de tysktalende landegrenser.

Av tekniske saker er lyden og bildet som jeg antok det kom til å være: Orginalt aspect ratio, mono eller stereo lyd, ganske enkelt finfint digitalisert fra 16mm eller 35mm orginalen. Dessuten er diskene sonefrie, også en gledelig ting. Filmene er tekstet på tysk, engelsk, fransk, spansk, portugisisk, russisk, kinesisk, arabisk, italiensk og tyrkisk – med andre ord verken norsk, dansk eller svensk, men så lenge man har engelsk tekst er vel ikke mangel av norsk tekst noe å klage på. Det som likevel er litt funky er at når intervjuobjekter snakker engelsk, og ikke er dubbet av en tysk tv-fyr, da er det ikke engelsk tekst. Nei, se det gadd ikke Goethe instituttet å spandere på oss. Snakker de engelsk får de klare seg uten engelsk tekst. Ah, well. Huie’s Sermon (1980) er forresten tekstet på tysk i gul skrift enten du vil eller ikke, da denne transferen tydeligvis er fra en tysk tv-sending eller noe.

Den ene filmen om Herzog er fra 2010, så åpenbart er DVD-boksen en post 2010 produksjon. Og i en anmeldelse av en DVD-boks som inneholder et utvalg Herzogfilmer fra 1962 til 2010, må man jo på et tidspunkt kommentere selve filmutvalget. The White Diamond (2004) og The Wild Blue Yonder (2005) er de eneste filmene i boksen fra 2000-tallet, og mange vil nok kanskje stusse litt på hvorfor Wheel of Time (2003), Grizzly Man (2005) og Encounters at the End of the World (2007) da ikke er med. Kanskje tenkte Goethe-instituttet at akkurat disse filmene har folk gjerne fra før – en ærlig sak å tenke, for i alle fall de to sistnevnte er antakelig de to mest kjente dokumentarfilmene til Werner Herzog. Wheel of Time (2003) skjønner jeg minst hvorfor er utelatt, den er en produksjon av ca samme størrelsesorden som The White Diamond (2004), men istedenfor en luftfartsingeniør i Sør Amerika, handler den om Buddhisme og Dalai Lama og pilegrimmer og i det hele tatt. Personlig skulle jeg også gjerne sett at de inkluderte The Flying Doctors of East Africa (1969) og Jag Mandir: The Eccentric Private Theatre of the Maharaja of Udaipur (1991). (Av den enkle grunn at jeg ikke har sett disse, men tror de er kule).

Ettersom The Great Ecstasy of Woodcarver Steiner (1973) er med, synes jeg også det er litt pussig at kortfilmen No one Will Play With Me (1976) ikke er det. Fordi i The Great Ecstasy snakker blant annet skiflyveren Walter Steiner om barndommen sin og en ravn han hadde som barn – en historie som inspirerte Herzog til å lage nettopp No One Will Play With Me. (En annen liten trivia om den filmen: orginaltittelen er ikke Mit Mir Will Keiner Spielen, som både Imdb og wikipedia sier, men Mit Mir Will Niemand Spielen. Tenk litt på det).

Del 2: Fire dokumentarfilmer om Herzog

De fire filmene som Herzog ikke selv har laget i denne DVD-boksen, er produksjoner om den tyske regissøren, og er av varierende kvalitet. I en senere post skal jeg skrive om hvor vanskelig det egentlig er å komme til enighet om selve begrepet dokumentarfilm, hva er det egentlig og hva er det ikke – men å kalle I Am My Films – Part 2 (2010) for en dokumentarfilm er å dra strikken ganske langt. I 1979 lagde Christian Weisenborn sammen med Erwin Keusch I Am My Films om Werner Herzog, og diskuterte Herzogs filmproduksjoner opp og ned, i tillegg til å eksperimentere skikkelig med dokumentarfilmgenren. Det er en stund siden jeg har sett den nå, men den er utrolig kul, i tillegg til at den gir et nydelig bilde av selve 70tallet. I Am My Films – Part 2 er derfor utrolig skuffende, for en ville jo kanskje tro at i en slik «part 2» film, ville en kommentere den første og snakke om Herzog fortsatt mener det han mente eller liknende, men det skjer ikke. Christian Weisenborn drar hjem til Herzog i Los Angeles, setter opp to kameraer og har et ca halvannen time langt intervju, ferdig arbeid. I tillegg er intervjuet ganske kjedelig. (Ok, det er litt mer, men dette er en skikkelig hasteproduksjon, og jeg ville aldri kalt det «dokumentarfilm» om det var jeg som sto bak).

To The Limit – And Then Beyond It (1989), er derimot fine greier. Teksplakaten i begynnelsen av selve filmen kaller det «ein Essay von Peter Buchka», mens den engelske oversetteren kaller det «a study by Peter Buchka». Jeg liker Buchkas egen definisjon av filmen best, den er nemlig svært «essayistisk» i formen, hoppende hit og dit mellom klipp av Herzog som snakker foran kamera og klipp fra Herzogs egne filmer. Det er ingen voice-over eller spesielle introduksjoner til filmklippene, men alt henger sammen tematisk. Flere ganger vises faktisk bilder fra én Herzogfilm, men lydsporet er fra en annen – et fiffig grep som bidrar til å tydeliggjøre tematiske mål som går igjen i flere filmer. Kul ting nummer 2 i filmen: Herzog er til tider skikkelig gira og oppildnet når han snakker, noen ganger forsvinner den vanlige monotone, rett-fram-snakkingen man har sett i tusen andre intervjuer, f.eks når han kommer med det udødelige utsagnet «The weight of the world really gets on my nerves». Og bare fordi det er så bra, hvem kan ikke elske dette: «Actually I think the  nature is stupid and obscene. Badly planned».

Portrait Werner Herzog (1986) er 29 minutter og kortest av de fire, og ifølge flere stemmer på internett regissert av Herzog selv. Rulleteksten avslører riktignok bare hvem som har holdt kamera o.l., og at det er en Werner Herzog Filmproduktion und TransTel GmbH, Cologne, så jeg skal ikke slå i bordet med noe som helst. Men den er mer selvbiografisk og fortellende enn To The Limit, så det stemmer sikkert at Herzog selv har regissert den. Men uansett. To av de mest bemerkelsesverdige elementene i denne filmen er en samtale Herzog har med Reinhold Messner om et planlagt prosjekt i Himalaya sammen med Klaus Kinski (som åpenbart aldri ble noe av) og en samtale med Lotte Eisner, en filmlegende som Herzog prøvde å redde fra å dø noen år tidligere ved å gå fra München til Paris.

Alle de fire filmene inneholder interessante sider av Herzog og hans filmproduksjon, men om du skal bare se én dokumentarfilm om Herzog, så ville jeg nok heller anbefalt Les Blanks Burden of Dreams (1982) – om produksjonen av Fitzcarraldo. Den er kanskje snevrere i innhold, men her får du en inn til rota frustrert Herzog som serverer den ene udødelige glosen til kamera etter den andre. For ikke snakke om klin gærne Klaus Kinski. Og apropos Les Blank har han jo en ørliten film om Herzog fra 1980 også, Werner Herzog Eats His Shoe som inneholder de udødelige ordene:  «there should be real war against commercials, real war against talk shows, real war against bonanza».

Men To The Limit – And Then Beyond It (1989), Portrait Werner Herzog (1986) og I Am My Films (1979) – også verdige filmer om Herzog.

Del 3: Monografi av Grazia Paganelli

Det siste du får med i denne 13 diskers DVD-samlingen er en bok av italienske Grazia Paganelli, en monografi med tittelen Ecstasy And Truth. Boka er på tre språk, engelsk, italiensk og tysk – og med den tittelen forventet jeg ærlig talt mer. Nå har jeg riktignok ikke lest hele, fordi jeg syntes den var så INNMARI kjedelig skrevet, så å si noe bastant om boka skal jeg prøve å unngå.

Ok, jeg har egentlig ikke noe fornuftig å si om den i det hele tatt, merker jeg – den er blågrønn og har hard cover – det får bli det eneste. Hvis du vil lese bøker om Herzog er det mange andre og bedre der ute – Brad Pragers The Cinema of Werner Herzog: Aesthetic Ecstasy and Truth, er for eksempel en av de skikkelig frekke.

Det næmer seg 2000 ord her, blir nesten et ord for hver krone jeg betalte for dette box-setet – det betyr gjerne at det burde rundes av og oppsummeres. På spørsmålet om det er verdt å bruke 2000 kroner på denne DVD-boksen, er det egentlig bare en måte å svare på det på. Hvis du har lest gjennom alt dette fordi du liker Herzog og ikke fordi jeg har sagt du skal: Ja. Da er det verd å bruke pengene dine på. Er du er verdens blakkeste Herzogentusiast, eller synes Twilight og slike filmer er mer interessant, da burde du heller bruke pengene dine på noe annet. Mat kanskje.

Man får altså en haug med filmer her, ja det er de tyske versjonene, det er noen dustete tekniske greier enkelte steder, men kjære vene, så mye bra film det er! Og 2000 kroner, hvor mye er det in the scheme of things? Ikke en dritt.

Filmene i hendig kronologisk rekkefølge

– Herakles (1962)
– The unprecedented Defence of the Fortress Deutschkreutz (1966)
– Last Words (1967)
– Precautions against Fanatics (1969)
– Fata Morgana (1970)
– Land of Silence and Darkness (1971)
– The great Ecstasy of Woodcarver Steiner (1973)
– How Much Wood Would a Woodchuck Chuck (1976)
– La Soufrière (1977)
– Huie´s Sermon (1980)
– God´s Angry Man (1980)
– Ballade of the little Soldier (1984)
– Gasherbrum – The dark glow of the mountain (1984)
– Wodaabe – Herdsmen of the Sun (1989)
– Echoes from a Sombre Empire (1990)
– Lessons of Darkness (1992)
– Bells from the Deep (1993)
– Gesualdo (1995)
– Little Dieter needs to fly (1998)
– Wings of Hope (1999)
– The White Diamond (2004)
– The Wild Blue Yonder (2005)

Dokumentarfilmene om Herzog

– I Am My Films (1976-78)
– To The Limit – And Then Beyond It (1989)
– Portrait Werner Herzog (1986)
– I Am My Films – Part II (2010)

Boka om Herzog

– Paganelli, Grazia: Ecstasy And Truth (2010)

Hvor kan du kjøpe eventyret?

– www.wernerherzog.com